Ikke engang mannen hennes, drosjesjåføren Marco Antonio da Cunha, hadde stor tro på henne. Det var først da han kom hjem og fant Silvia med en slegge i hånden, åpnet et hull i veggen, at han skjønte at kona mente alvor: det var på tide å sette planer på papir. Han overbeviste jenta om å beholde verktøyet, og minnet henne om behovet for å ringe en profesjonell for å identifisere bjelkene og søylene som bør vedlikeholdes. Holdningen hadde effekt, og området hvor beboerens vaskeri og atelier tidligere holdt til ble et fritids- og sosialt rom for paret, deres to barn, Caio og Nicolas (på bildet, sammen med moren), og hunden deres Chica . «Jeg gikk til byggevarebutikken og ba om en slegge – selgeren så forvirret på meg. Jeg valgte det tyngste jeg kunne løfte, tror det var ca 5 kg. Da jeg begynte å rive veggen, følte jeg meg lykkeligere for hvert stykke murverk som falt til bakken. Det er en befriende følelse! Min mann og jeg visste allerede at vi skulle jobbe i det hjørnet, vi hadde bare ikke definert når det skulle være. Alt jeg gjorde var å ta det første skrittet. Eller det første sleggetreffet!», sier Silvia. Og endringen er ikke begrenset til huset – publisisten bestemte seg for å ta en pause fra yrket og dedikerer seg nå til interiørdesignkurset. Selv uten slegge er hun klar for nye transformasjoner.

Priserundersøkt mellom 31. mars og 4. april 2014, med forbehold om endringer.