Spiritualitet er kultivering av det som er riktig for ånden, dens evne til å projisere samlende visjoner, å relatere alt til alt, å koble og koble alle ting sammen med hverandre og med det opprinnelige kilden til å være. Det er enhver holdning og aktivitet som favoriserer utvidelsen av livet, fellesskapet. Det er å dyrke det Pierre Teilhard de Chardin kalte det guddommelige miljøet, der vi eksisterer, puster og er det vi er. Nevrobiologer og hjerneforskere har identifisert at det biologiske grunnlaget for spiritualitet ligger i hjernens frontallapp. De bekreftet dette faktum empirisk: når de mest globale kontekstene fanges, eller en betydelig opplevelse av helheten inntreffer, eller også når ultimate realiteter, lastet med mening og som produserer opplevelser av ærbødighet, hengivenhet og respekt, tilnærmes på en eksistensiell måte, er en høy vibrasjon i hertz av nevroner. De kalte dette fenomenet 'Gud-punktet', et slags indre organ som tilstedeværelsen av det Uutsigelige i virkeligheten fanges gjennom. Dette "Gud-punktet" avsløres av immaterielle verdier som solidaritet og en større følelse av verdighet. Å vekke det er å la spiritualitet oppstå. Derfor er åndelighet ikke å tenke på Gud, men å føle ham. Det oppfattes som entusiasme (på gresk betyr det å ha en gud på innsiden), som tar oss og gjør oss friske. I helsevesenet, spiritualitetden har en egen helbredende kraft. Det forsterker egenskaper som er like gyldige som intelligens, libido, kraft, hengivenhet og like positive som å elske livet, og er i stand til tilgivelse, barmhjertighet og indignasjon i møte med verdens urettferdigheter. I tillegg til å anerkjenne all verdien av kjente terapier, effektiviteten til forskjellige medikamenter, er det fortsatt en supplément d'ame, som franskmennene ville sagt, ved å bruke et uttrykk som er vanskelig å oversette, men rikt på mening. Hun ønsker å signalisere et komplement til det som allerede finnes, men som forsterker og beriker det med faktorer fra en annen kilde til helbredelse. Den etablerte medisinmodellen har absolutt ikke monopol på å helbrede og forstå den komplekse menneskelige tilstanden, noen ganger frisk, noen ganger syk. Det er her spiritualiteten finner sin plass. Det forsterker i personen først og fremst tilliten til livets regenererende energier, til legens kompetanse og til den iherdige omsorgen til sykepleieren eller sykepleieren. Vi kjenner fra dybden psykologi og transpersonlig psykologi om den terapeutiske verdien av tillit. Tillit innebærer fundamentalt at: ‘Livet har mening, det er verdt det, det har en indre energi som nærer seg selv, det er verdifullt. Slik tillit hører til et åndelig syn på verden’ (Waldow, Health Care). Alle forskere vet at virkeligheten ikke helt passer inn i våre konsepter. Ikke sjelden, legene selver overrasket over hvor raskt noen blir friske. Innerst inne er det å tro at det usynlige og det uovervinnelige er en del av det synlige og det forutsigbare. Større styrke er troen på å føle seg under Guds vennlige blikk og på å være, som sønner og døtre, i håndflaten hans. Her blir «Gud-flekken i hjernen» som avsløres i slike overbevisninger opplivet. De bidrar til helse, selv om et utfall er uunngåelig.”